Hvor går man for å få godt pinnekjøtt til jul? Tanken kvernet i hodet mitt siste uke før jul. Vi ville bli 10 personer til bords, og ikke var jeg stemt for å servere billig og magert pinnekjøtt. De fleste tilbud som fantes på pinnekjøtt var magert, kun saltet og noe så også ut til å være ferdig utvannet. Dette var enda en grunn til at jeg ville ha mitt pinnekjøtt røkt - at jeg var sikker på at det også var tørket og ikke halvtørket. En røkt pinneside fant jeg (utrolig nok) på Kiwi. Det neste var jakten på poteter og kålrabi. Jeg endte på Rema1000 hvor kålrabien så ganske frisk og fin ut. Potetene skulle også være bra, vurdert opp mot type og pris.

Da julekvelden kom og kjøttet stod og putret i dampkjelen, kålrabien mørnet i sin kjele før den skulle moses, åpnes posen med mandelpotetene. En liten overraskelse fikk jeg da potetene var ganske ru og en del av dem var ubrukelige.
"Hvordan er dette mulig", tenkte jeg, "at Rema1000 skulle ha samvittighet til å ødelegge julen for mange som handlet viktige deler av julemiddagen hos dem."
"Dessverre tror jeg ikke Rema1000 har noen samvittighet, men så lenge de kan tjene noen penger på lavprismat, 2.sorteringsmat solgt som billig 1.klassemat, så bryr de seg ikke om hva kundene plukker i hyllene av varer."

Tidligere i høst leste jeg en bok skrevet av Mats-Eric Nilsson som het "Den hemmelige kokken" hvor han bl.a. sier: "Den hemmelige kokken sysler ikke med ekte råvarer på et kjøkken. Han har hvit frakk og jobber på laboratorium. Visste du at nesten all vaniljesmak stammer fra råttent svensk tømmer? Eller at ferskpresset juice kan være lagret i opptil ett år?"

Jeg spurte meg selv hvor avhengige vi egentlig er av lavpriskjedene og lavprismat. Dette var en ganske overraskende tankerekke som ledet til å se etter hva jeg ville ha valgt bort fra hyllene til Kiwi, Rimi, Rema1000, Bunnpris og lignende kjeder. Alle firstprice-produkter er uspiselige! Mye salt, sukker og tilsetningsstoffer "sminker" varen til noe den vil være men som den ikke er. Lavpris-påleggsalater (waldorf-, reke-, skalldyrsalat og andre) inneholder halvt bedervet råvarer (hermetisk frukt i waldorfsalat), minimale og mikroskopiske i antall og størrelse (baby-reker i rekesalat), og falske produkter i forhold til hva hovedinnholdet er (kokt fisk med aroma av skalldyr i skalldyrsalat).
I stedet for å øke sortimentet av gode råvarer velger lavpriskjedene å stille fram "raske" ferdigretter (frossenpizza eller "frisbee", Fjordland ferdigretter, diverse tapas-retter som ligner på oppgulp).
Hvor blir det av ferskt kjøtt og fersk fisk? Hvor blir det av utvalget med oster som er laget ut av årelang tradisjon istedenfor "plastikk-osten" som er både ferdigskivet og "pepret" med urter eller annet fjas (Kavli-osten)?

Mats-Eric Nilsson har sjokkert nordiske forbrukere med bøker om industrimatens «hemmeligheter» og bransjens utiltalende bruk av ingredienser og juks.
Han analyserer en alminnelig dags tilsynelatende sunne spising. Måltidene involverte over 100 tilsetninger som ikke finnes naturlig i maten. Alle formelt godkjent, men verken når det gjelder helse, nytelse, kvalitet eller trangen til mat med ekte tradisjon og egenart er industrimaten hyggelig å tenke på.
Kontrasten mellom etiketten på den ene siden og den egentlige matproduksjonen bekymrer stadig mer. Et kosthold kunne man før lage seg ved å velge ingredienser man så og kjente. Fettet, saltet og sukkeret sto på bordet og i skapet, men natriumbenzoat var ukjent. Vi visste hvordan fersk fisk så ut. Nå må vi lese og tolke kompliserte innholdslister for å vite hva vi får i oss. ("delvis herdet fett" er som regel helsefarlig, hvor mange vet egentlig det?)

Hvor kommer Trøndersodd fra? Det nærmeste vi kommer er telefonnummeret til distributøren i Bergen. Betyr ferskpresset juice bare at den var fersk da den ble presset og siden oppbevart på et lager i nesten ett år?

Måten kjedene fungerer på vanskeliggjør ferskmat, sesongmat, lokalmat, økologisk mat og mat med tydelig opprinnelse. Kjedematvaren skal være sentralstyrt, standardisert, utskiftbar og langtidslevedyktig. De enkleste og billigste ingredienser i industrimaten er dårlig fett, dårlig sukker, mye salt og en utrolig mengde kjemikalier for sminke, smak, konsistens og konservering.

Eyvind Hellstrøm mener at det norske folket har en genfeil. Han har tidligere gått hardt ut mot kokkekollegaer som har stilt opp i forskjellige reklamefilmer. De hardeste utsagnene har vært rettet mot Erlind Sundal og Arne Brimi.
Hellstrøm, som selv setter pris på mat som er snobbete og frekk, går hard ut mot det norske folks matvaner. "Det er typisk Norge at alt skal være ujålete. Med en gang noen prøver å svinge seg opp og lager litt smart snitt og mat som er frekk i kantene, da reagerer folk med en gang", sier han. Kjendiskokken mener det norske folk er for gjerrige: "Det går mye på pris. Vi er jo en lavprisnasjon, alt skal være billig-billig-billig. På mange måter så er det jo nesten en genfeil hos det norske folk at alt skal være så billig."

Hellstrøm innrømmer at han bruker mye penger på god mat: "Jeg setter et godt måltid veldig høyt. En dag med dårlige hamburgere, dårlig pizza, overkokt spaghetti. En dag med oppvarmet industrimat, det er ikke noe for meg."

Nisjebedriften Ellevilt AS blei starta ut frå eit ønske om å ha ein matserie som legg vekt på kvalitet, tradisjon, og samtidig vera nyskapande. Dei byrja produksjon og utvikling i 2008, og vart stifta i mai 2009. Gründer, dagleg leiar, produktutviklar og produksjonsansvarleg er Bernt Aleksander Elle. Han har bakgrunn som kokk og bakar og har mykje erfaring frå kjøttskjering, foredling, partering, møyrning og behandling av kjøt. 

Denne bedriften er en av mange rundt om i Norge som er for små i lavpriskjedenes øyner. Varer fra slike småprodusenter kan man finne bl.a. på Bondens-marked. Selv om de er små er de mange, og utgjør et rikt tilbud i "lavprislandet" Norge.

Se hva Ellevilt.as sier om seg selv: "Jakta på den riktige smaken startar med å velgja gode råvarer. Me håndplukkar kvar enkelt råvare utifrå høg standard og brei kunnskap om mat, og ikkje minst med tanke på kva slags produkt kvar enkelt råvare skal bli. Så går vegen til prosessering og bearbeiding av maten. Det er her maten blir eit ekte Ellevilt produkt. Noko skal saltas – då gnir me inn for hand, noko skal røykast – det røyker me i eige røykeri, og noko skal marinerast – det gjer me og’ sjølsagt  sjølve. Tid, er nøkkelen til god smak og konsistens."
- Dette mottoet burde industrien ta innover seg og granske dagens praksis mot.
Vi forbrukere har egentlig stor makt, hvorfor lar vi industrien og lavpriskjedene lure oss?
Når vi handler på vår egen kolonial, enten om det er Kiwi, Rema1000 eller andre, så ikke velg den maten du ikke ville gitt til hunden eller katten din. Ofte er det dessverre slik at hunde- og kattemat er mer næringsrik mat enn den halvfabrikerte greien som vi finner i lavprishyllene. Det er ikke nok at magen skal kjennes mett, kroppen trenger næring for å fungere.

Kilder:
- "Den hemmelige kokken" av Mats-Eric Nilsson
- TV2-underholdning.no
- Ellevilt.as -Mat fra Luster